The point of no return

Jeg er i en prosess, ganske dypt og jeg kan ikke stoppe. Trond Andersen sier det så fint at; det er som når et fly har kommet til “the point of no return” (V1), det kan ikke stoppe for da krasjer det, det må lette. Det er der jeg er nå med prosjektet mitt “KODA”. Prosjektet er i luften og på vei.

Å være så langt inni et prosjekt gir en del følelser, ja det er som en liten berg og dalbane. Alt fra å miste motet i et lite øyeblikk til å glede seg over muligheter som åpnes opp. Jeg kan tvile på arbeidet mitt, for å så komme tilbake og være stolt av det. Ganske fascinerende sant? Men til slutt må en bare stole på seg selv og sin magefølelse, at her er det noe. Her er det noe som andre kan sette pris på og kjenne igjen sin egen rytme i.
Det er fint når det skjer.

Fra prosjektet KODA

Foto: Ivan Dyb Holmedal