KODA er til trykking
Nå har jeg kommet så langt i prosessen med denne kunstfotoboken at den er sendt i trykken og leveringstiden er starten av august. I god tid til utstillingen på Alnes fyr og opplevelsessenter den 31. august. Jeg kjenner litt på frykt og spenning, siden dette er det største kunst prosjektet jeg har jobbet med, og nå er det tett på at selve produktet er i hende. Selv om jeg har jobbet målrettet med boken i 2 år, har egentlig prosjektet var lenger enn det. Selve bildematerialet har jeg prøvd å forme i lengre tid. Denne typen bilder har jeg fotografert og laget i mange år.
Boken kan nå forhåndsbestilles, og jeg kan vente i spenning på å åpne den første esken med bøker som kommer. Tenk den følelsen da, å få se det endelige produktet fysisk for første gang. Til nå har jeg bare forestilt meg, sett på andre bøker, grublet både på utseende, fargevalg og mye mer.
Mens jeg venter på boken jobber meg mye med printing av bilder og gjøre visse forberedelser til utstillingen, som skal bli en liten happening.
Det blir bokbad (prat med meg) og live musikk. Dette er ting jeg aldri har gjort før, veldig spennende blir det. Jeg skal gjøre alt for at det skal bli fint for alle som vil komme og se på. Også bildene på veggene, der alle bildene som stilles ut er fra boken.
Mer info og tanker kommer snart!
Dette bilder er med i boken KODA.
KODA kommer snart
I snaue to år har jeg jobbet med prosjektet KODA, og nå begynner det å tette seg virkelig til. Jeg har deadlines og den største er innenfor 3 måneder.
Det å være i et stort prosjekt er litt altoppslukende, ikke så mye at det går ut over vanlig jobb og privatliv, men det er noe en tenker mye på. Alt fra grubling til å lytte til underbevistheten. Magefølelse er viktig altså. Den kommer ofte når en ikke grubler, når en gjør noe annet.
Mye av tiden i et fotografi prosjekt er selvfølgelig å fotografere, velge ut bilder og jobbe med de. Men pusterommene er også en del av det.
En må ha de pusterommene for å la magefølelsene kommer frem. Bilder må fløes på, de må ligge en stund, se på de igjen og enten vokser de eller så dør de ut.
Dette tar tid. Et prosjekt som materialiserer seg til for eksempel en utstilling, må en bruke tid på. Noen måneder er for eks for lite.
Nå er altså tiden snart inne for å annonsere noe, det jobbes med avtaler, jeg er avhengig av andre. Men snart, snart kommer det noe mer.
KODA
The point of no return
Jeg er i en prosess, ganske dypt og jeg kan ikke stoppe. Trond Andersen sier det så fint at; det er som når et fly har kommet til “the point of no return” (V1), det kan ikke stoppe for da krasjer det, det må lette. Det er der jeg er nå med prosjektet mitt “KODA”. Prosjektet er i luften og på vei.
Å være så langt inni et prosjekt gir en del følelser, ja det er som en liten berg og dalbane. Alt fra å miste motet i et lite øyeblikk til å glede seg over muligheter som åpnes opp. Jeg kan tvile på arbeidet mitt, for å så komme tilbake og være stolt av det. Ganske fascinerende sant? Men til slutt må en bare stole på seg selv og sin magefølelse, at her er det noe. Her er det noe som andre kan sette pris på og kjenne igjen sin egen rytme i.
Det er fint når det skjer.
Fra prosjektet KODA
Foto: Ivan Dyb Holmedal