Fuji Neopan 1600
Etter en lang periode uten analog fotografi, altså fotografi med film, er jeg i gang igjen. Det kjennes godt.
Har hatt liggende 3 utgåtte filmer siste tre årene, nå er de brukt og to fremkalt. Jeg aner ikke hvor gamle de er.
Lagrer du film kaldt kan de holde veldig lenge, for eks i et kjøleskap eller frys. Det er ikke gjort med disse.
Når man fotograferer med utgått film kan man ikke stole på kvalitet og resultat. Det er litt spennende synes jeg.
Bildene kan bli litt rufsete, som jeg liker, og med mye korn. Spesielt film med høy hastighet, som denne på ISO 1600.
Jeg fremkaller filmene mine på vaskerommet, slukker lys, lukker dørene og tetter igjen gliper der lyset smetter inn.
Det skal veldig lite lys til før filmen blir ødelagt. Sitter du i et mørkt rom lenge nok opplever du at en liten glipe kan gi mye lys, spesielt for film.
Bildene ble rufsete med mye korn!
Her er noen av bildene, som jeg er greit fornøyd med.
2 år uten film
Det har gått to år uten fotografering med film og fremkalling. Har hatt 12 filmer liggende klar for fremkalling siste 2-3 årene, uten å ha prioritert de. Prosjektet KODA har tatt all min oppmerksomhet! Men nå har jeg plukket opp ett av mine gamle analoge kamera og kjøpt inn ny fremkallingsveske, stativ for avfotografering av negativer med mer.
Til vinteren, i januar, skal jeg til Vågå igjen på workshop sammen med Morten Krogvold. Analog uke der vi kun skal fotografere med film og jobbe med fremkalling. Ja hele prosessen. Det blir kjekt! Om du skal, ta kontakt da :)
Så her om dagen fremkalte jeg 4 filmer fra 2021. To av filmene var det ikke notert noe på, så er litt usikker når de er fra. Men det rare er at jeg husker at jeg fotograferte, bare ikke når det var.
Filmene er avfotografert og lett redigert denne uken, har lyst å vise noen av bildene her. Sommer på Sunnmøre :)
(Bildene er fotografert med Nikon FM2 og 50mm f1.2, film er Ilford FP4)
Olstinden
Jeg har vært noen ganger i Lofoten, både sommer og vinter. Om vinteren er landskapet mye råere, det får en annen personlighet, der kontrastene er store. Alle som besøker Reine fotograferer helt sikkert dette fjellet; Olstinden. Da ofte med latskap i bakgrunnen.
Denne gangen var det snøstorm, faktisk orkan i kastene, med stengte veier og snøfokk. Det ga motivet noe spesielt. Fjellet er som en skulptur, som viser sin nakenhet. Kanskje viser fjellet også litt personlighet, litt som et ansikt.
Dette er nok ett av mine egne favorittbilder fra Lofoten.
Denne vinteren fotograferte jeg mest med film, Leica M6 og Kodak Trix400. Kornene i filmen er her med på å sette stemningen.
Sorthvitt film, det er digg!
Bildet er fotografert i 2015.
