Mens jeg står her i galleriet

Med mine egne bilder på veggen her i Salong Bryggen, begynner jeg å tenke og filosofere. Nå du har laget bilder som settes ut i verden, får de på en måte sitt eget liv. Som om de skriker etter oppmerksomhet, tanker, betraktninger.

Det er det som oppstår mellom bildet og betrakter som betyr noe. Noen ganger blir det ikke en kommunikasjon, som det kan være flere grunner til. Men den største grunnen tror jeg er våre raske overfladiske tanker. At vi ikke har tid. Vi får fort forbi. Scrolling og hastverk blir som en verkebyll i vår hverdag. Men tar man seg tid og er åpen for nye betraktninger, kan det oppstå en kommunikasjon mellom den som ser og bildet. Det kan bli et sterkt møte, så sterkt at du ikke ønsker å gå fra.

Mens jeg sitter her i galleriet og skriver kommer det noen turister, fotograferer noen raske bilder inn vinduet på døren og drar igjen.
Et godt eksempel på hastverk :)

Hva gjør raskheten med oss? Hva går vi glipp av? Da er jeg tilbake til tankene om det vi ikke ser, eksisterer ikke. Vi tillater at mye ikke eksisterer.

Avbildning av KODA11. Første bildet i boken.